Borge Anderson

• General Notes
  • Børge vokste opp på Hunskår, men da Den store nordiske krigen kom, måtte han i militæret. Han ble utskrevet til tjeneste 29. oktober 1709 i det Strynske kompani. Under ledelse av kaptein Christian Harboe kom kompaniet til Fredrikstad i midten av desember. I mai 1710 dro kompaniet videre til Blaker, og i 1711 var de i Christiania. I august og september samme år fikk de prøve seg i et felttog. Fra 1713-1716 oppholdt kompaniet seg i København, og deretter var soldatene stasjonert i Østfold.
    
    I 1719 var kompaniet på vei hjem. De må ha tatt veien opp Gudbrandsdalen, og på vei hjem gjennom Øyer må Børge ha truffet Gullbjørg som var fra Krokfossen der. Børge måtte nok raskt dra videre, og han kom hjem og ble dimittert 5. oktober. Gullbjørg, derimot, fødte etter ei stund en sønn. Barnet kalte hun Jørgen etter dets morfar, slik skikken var når et barn ble født utenfor ekteskap.
    
    Men etter et par år fikk visstnok Gullbjørg nok av å være alenemor, for da dro hun over fjellet med Jørgen på jakt etter Børge. Da hun endelig kom fram til Hunskår, fikk hun vite at Børge var på frierferd et annet sted i Breim, visstnok på Kandal. Da fikk Gullbjørg tak i en båt og rodde etter, fant Børge og viste ham Jørgen. Da hadde ikke Børge annet valg enn å ta Gullbjørg til kone. Etter hvert ble det et riktig barnerikt ekteskap.
    
    Etter dette var Gullbjørg visstnok bare på ett besøk på hjemgården, og det var da hun skulle hente arven sin. Familien var visst velstående, for hun kom tilbake med mye flott sølvtøy som var i slektens eie i generasjoner.
    
    NB! Dette er slik historien er kjent i Breim - i kirkebøkene for Øyer har jeg ikke kunnet finne Gullbjørg i det hele tatt.